Hvordan fungerer saldoavskrivninger?

Hvordan fungerer saldoavskrivninger?

‍

Av erfaring vet vi at en del kunder ikke forstår/er usikker hvordan kjøp av en maskin, som koster over kr 15.000 blir kostnadsført i regnskapet. Og hvordan dette reduserer inntekten årlig. Ifølge Skatteloven skal eiendeler som koster over kr 15.000 i hovedregel avskrives etter saldoreglene i Skatteloven. Å avskrive en eiendel er å redusere verdien (kostnadsføre i regnskapet) etter hvert som den eiendelen blir eldre. Avskrivning etter saldometoden gjør at avskrivningen blir størst i år 1. Dette viser vi ved to eksempler.

‍

Eks 1.

En bonde kjøper en traktor til kr 500.000 eks MVA. Den blir etter gjeldende regler avskrevet med 20% av saldo årlig. Avskrivning i år 1, er kr 100.000, og blir mindre for hvert år. I år 16 avskrives kr 3.518, dette gir en restsaldo ved utgang av år 16 på kr 14.074, dermed kan bonden i år 17, ta restsaldoen (fordi den er under kr 15.000), og traktoren er dermed avskrevet til 0. Det tar dermed 17 år å avskrive traktoren til kr 0, med fulle avskrivninger på 20% i året.

Eks 2.

En bonde bygger et nytt fjøs til kr 8.000.000 eks MVA. Der kr 5.500.000 er selve fjøset inkludert gjødselkum (kan avskrives med maks 6% årlig). Kr 1.000.000 er elektrisk, rørlegging ol (kan avskrives med maks 10% årlig). Og kr 1.500.000 er maskiner/I-mek (kan avskrives med maks 20% årlig).  

For selve bygget blir avskrivning i år 1, kr 330.000, og blir mindre for hvert år. I år 96 avskrives kr 924, dette gir en restsaldo ved utgang av år 96 på kr 14.776, dermed kan bonden i år 97, ta restsaldoen (fordi den er under kr 15.000), og bygget er dermed avskrevet til 0. Det tar dermed 97 år å avskrive bygget til kr 0, med fulle avskrivninger på 6% i året.

For elektrisk, rørlegging ol blir avskrivning i år 1, kr 100.000, og blir mindre for hvert år. I år 40 avskrives kr 1.642, dette gir en restsaldo ved utgang av år 40 på kr 14.781, dermed kan bonden i år 41, ta restsaldoen (fordi den er under kr 15.000), og elektrisk, rørlegging ol er dermed avskrevet til kr 0. Det tar dermed 41 år å avskrive elektrisk, rørlegging ol til kr 0, med fulle avskrivninger på 10% i året.

For maskiner/I-mek blir avskrivning i år 1, kr 300.000, og blir mindre for hvert år. I år 21 avskrives kr 3.459, dette gir en restsaldo ved utgang av år 22 på kr 13.835, dermed kan bonden i år 22, ta restsaldoen (fordi den er under kr 15.000), og maskiner/I-mek er dermed avskrevet til kr 0. Det tar dermed 22 år å avskrive maskiner/I-mek til kr 0, med fulle avskrivninger på 20% i året.

‍

Spare avskrivning

I eksempel 1 og 2 ser vi at eiendelene avskrives henholdsvis 17, 22, 41 og 97 år. Dette er tiden det tar å avskrive en traktor, en driftsbygning (med dyr),elektrisk og rørlegging ol og maskiner/I-mek. Men i en del tilfeller blir det ikke brukt fulle avskrivninger hvert år. Så avskrivningstiden for en traktor kan fort bli mer enn 17 år. Siden bonde i løpet av en slik periode gjerne går gjennom livshendelse som gjør at overskuddet trenger å tilpasses dette. Eksempler på hvorfor avskrivinger spares er kan være for å utnytte det årlige jordbruksfradraget. Eller å bygge opp sykepenge- og pensjonsgrunnlag.