Hvordan fungerer saldoavskrivninger? – etter økt aktiveringsgrense til kr 30.000

Hvordan fungerer saldoavskrivninger? – etter økt aktiveringsgrense til kr 30.000

‍

Fra og med 01.01.2024 økte grensen for aktivering fra kr 15.000 til kr 30.000. Artikkelen er den 19.09.2024 oppdatert som følge av dette. Se den opprinnelige artikkelen her https://www.5-pluss.no/artikler/hvordan-fungerer-saldoavskrivninger

Av erfaring vet vi at en del kunder ikke forstår/er usikker hvordan kjøp av en maskin, som koster over kr 30.000 blir kostnadsført i regnskapet. Og hvordan dette reduserer inntekten årlig. Ifølge Skatteloven skal eiendeler som koster over kr 30.000 i hovedregel avskrives etter saldoreglene i Skatteloven. Å avskrive en eiendel er å redusere verdien (kostnadsføre i regnskapet) etter hvert som den eiendelen blir eldre. Avskrivning etter saldometoden gjør at avskrivningen blir størst i år 1. Dette viser vi ved to eksempler.

‍

Eks 1.

En bonde kjøper en traktor til kr 500.000 eks MVA. Den blir etter gjeldende regler avskrevet med 20% av saldo årlig. Avskrivning i år 1, er kr 100.000, og blir mindre for hvert år. I år 13 avskrives kr 6.872, dette gir en restsaldo ved utgang av år 13 på kr 27.488, dermed kan bonden i år 14, ta restsaldoen (fordi den er under kr 30.000), og traktoren er dermed avskrevet til 0. Det tar dermed 14 år å avskrive traktoren til kr 0, med fulle avskrivninger på 20% i året.

Eks 2.

En bonde bygger et nytt fjøs til kr 8.000.000 eks MVA. Der kr 5.500.000 er selve fjøset inkludert gjødselkum (kan avskrives med maks 6% årlig). Kr 1.000.000 er elektrisk, rørlegging ol (kan avskrives med maks 10% årlig). Og kr 1.500.000 er maskiner/I-mek (kan avskrives med maks 20% årlig).  

‍

For selve bygget blir avskrivning i år 1, kr 330.000, og blir mindre for hvert år. I år 85 avskrives kr 1.825, dette gir en restsaldo ved utgang av år 85 på kr 28.591, dermed kan bonden i år 86, ta restsaldoen (fordi den er under kr 30.000), og bygget er dermed avskrevet til 0. Det tar dermed 86 år å avskrive bygget til kr 0, med fulle avskrivninger på 6% i året.

‍

For elektrisk, rørlegging ol blir avskrivning i år 1, kr 100.000, og blir mindre for hvert år. I år 34 avskrives kr 3.090, dette gir en restsaldo ved utgang av år 34 på kr 27.813, dermed kan bonden i år 35, ta restsaldoen (fordi den er under kr 30.000), og elektrisk, rørlegging ol er dermed avskrevet til kr 0. Det tar dermed 35 år å avskrive elektrisk, rørlegging ol til kr 0, med fulle avskrivninger på 10% i året.

‍

For maskiner/I-mek blir avskrivning i år 1, kr 300.000, og blir mindre for hvert år. I år 18 avskrives kr 6.755, dette gir en restsaldo ved utgang av år 18 på kr 27.022, dermed kan bonden i år 19, ta restsaldoen (fordi den er under kr 30.000), og maskiner/I-mek er dermed avskrevet til kr 0. Det tar dermed 19 år å avskrive maskiner/I-mek til kr 0, med fulle avskrivninger på 20% i året.

Spare avskrivning

I eksempel 1 og 2 ser vi at eiendelene avskrives henholdsvis 14, 19, 35 og 86 år. Dette er tiden det tar å avskrive en traktor, en driftsbygning (med dyr),elektrisk og rørlegging ol og maskiner/I-mek. Men i en del tilfeller blir det ikke brukt fulle avskrivninger hvert år. Så avskrivningstiden for en traktor kan fort bli mer enn 14 år. Siden bonde i løpet av en slik periode gjerne går gjennom livshendelse som gjør at overskuddet trenger å tilpasses dette. Eksempler på hvorfor avskrivinger spares er kan være for å utnytte det årlige jordbruksfradraget. Eller å bygge opp sykepenge- og pensjonsgrunnlag.